Mørkepadling i Vestfosselva den 10.02.10

Det var lyst da vi ankom for å besiktige utgangs-punktet for turen. Det var enda mer is enn sist uke da klubb-padlingen ble avlyst. Men det var mindre strøm og ingen isflak i sikte.

Svanene hadde trukket lengre opp i elva. Isen var blitt tykkere, men fremdeles for usikker til å gå på.

Den først ankomne sa klart i fra til de to andre som møtte opp: "Jeg føler det utrygt og kommer ikke til å padle i dag, så da blir det i såfall dere to." Turgåing, var satt opp som alternativ aktivitet, dersom utsetting av båtene ble ansett som uforsvarlig, noe vedkomne var godt kledd for. Vi to andre hadde våre idèer og teorier som vi argumenterte for. - Kort fortalt: vi ble tre padlere på tur oppover Vestfosselva. Etter knappe 4 km snudde vi. Frostrøyken var generende tett og med eller uten briller så var det til tider bortimot null sikt. Vi vurderte muligheten for at den isgrøten vi hadde padlet i for en time siden ville kunne fryse til om vi padlet særlig lengre oppover mot Vestfossen. Godt snudd, for enkelte steder var sørpa blitt til is og det var nødvendig med høy åreføring og ekstra kraftarm for å få til fremdrift i kajakkene.

Vestfosselva er smal. Jeg har padlet den drøye 50 ganger (tur/retur) og er godt kjent med nedfallstrær og annet det er vanskelig å få øye på i mørke. - En trolsk stemning og en merkelig opplevelse å kunne kikke bort fra "tåkehavet" og se opp på en stjerneklar nattehimmel.

Ut kom vi ved å sette oss i kajakkene og skli uti vannet. Mens det å komme på land igjen som medførte å padle opp på isen og rekke komme seg ut av båten, før den rakk å skli tilbake til det flytende elementet vi ønsket oss opp av, medførte større utfordringer som krevde godt samarbeid og som medførte mang en god latter.

Vinterpadling bør skje i samlet flokk. - Gå aldri alene på tynn is.